Jakob Markus Reif
Tar master i geosciences ved UiT – Norges arktiske universitet.



Reif skal forske på bestemmelse av alder og utstrekning av Tromsø-Lyngen-trinnet (siste istid) i Troms ved hjelp av terskel-innsjøer.

Han skal samle inn sedimentkjerner fra innsjøer blant annet i Nord-Troms, med mål om å analysere isavsmeltingshistorien i Troms etter siste istid. I samsvar med funnene vil det bli tatt ut plantemakrofossiler (f.eks. frø eller blader) som vil bli sendt til radiokarbondatering. Prosjektet bygger videre på de mange studiene som er gjort tidligere, og har som mål å tolke disse resultatene på nytt og utvikle mer detaljerte modeller for Tromsø-Lyngen-trinnet.

Reif skriver selv i sin prosjektbeskrivelse at «Nord-Troms gir en unik mulighet til å studere innlandsisens dynamikk drevet av raske klimaendringer ved bruk på innsjøsedimenter.» Feltarbeidet starter våren 2025, og det er planlagt en videre undersøkelse sommeren 2025. Prosjektet skal gi økt forståelse for hvordan klimaendringer påvirker isens dynamikk i regionen, og vil fremme kunnskap om Nord-Troms.

Trine Hansen

Tar master i arkitektur ved Bergen Arkitekthøgskole.

Studenten tar for seg et høyaktuelt tema. Hun skal arbeide med arkitektur gjennom et sjøsamisk perspektiv. Som følge av nedbrenningen under andre verdenskrig og gjenoppbyggingen ble skillet mellom samisk, kvensk og norsk arkitektur nærmest hvisket ut. I dag finnes det få sjøsamiske bygg, men noen eksempler lever fortsatt, blant annet i Kåfjord kommune med Holmenes gård og fjærabuene i Birtavarre.

Hun skal se nærmere på kystlandskapene i Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. Området som har vært preget av både fornorskningspolitikk og led av den brente jords taktikk under 2. verdenskrig.

Hansen peker på at arkitektur har spilt en viktig rolle under fornorskningspolitikken og hun ønsker å bruke arkitektur og joik som et verktøy under arbeidet med forsoning.

Det ferdige arbeidet skal bli en masterutstilling som består av tekst og prosjektering med modeller og tegninger samt feltopptak og joik. 

Emilie Sunniva Mølmen Teibakk

Tar master i sosialantropologi ved UiT – Norges arktiske universitet.

Studentens prosjekt retter seg mot snarefangst med Nordreisa som case. Nordreisa er en av kommunene i Troms der snarefangst det er tillatt.  Studenten viser til at enkelte kulturelle aktiviteter får lov til å bevares på grunnlag av at det er kultur, selv om flere vil mene det strider mot etiske prinsipper.

I prosjektbeskrivelsen skriver Teibakk blant annet «Jeg ser snarefangst som en kilde til lokal kunnskap, og viktigheten av å videreføre denne kunnskapen til neste generasjon … Hvordan skal man bevare en kultur samtidig som vi sørger for at det utføres etisk forsvarlig?». Metode for datainnsamlingen er en blanding av deltagende observasjon, litteraturstudie og intervjuer.

Da studenten ønsker å få med moral så vel som kunnskapsformidling og kulturarv har hun utformet en tentativ problemstillingen slik: Hvorfor velger noen snarefangst fremfor rypejakt med våpen, og hvilken kulturbærer er denne jaktmetoden?